En smart måte å finne "de riktige" brillene på

Etter flere år med å irritere meg over at jeg ikke har briller, har jeg omsider kommet frem til at briller bør anskaffes, og det snarest. Jeg har en vag anelse om hva jeg er ute etter, men utover det, er jeg helt blank. Ikke vet jeg helt hva jeg bør spørre om og ikke kjenner jeg til noen brillemerker og hva som betegnes som bra eller dårlig og om det i det hele tatt spiller noen rolle når det kommer til briller.

Jeg går innom de fleste brillebutikker. Noen ganger finner jeg briller jeg liker. Og har de i hukommelsen. Så finner jeg andre briller på en annen butikk som jeg også synes er ok. Men å sammenligne? Hvilke passer meg best? Jeg kan kanskje finne igjen de samme merkene på noen butikker, men søren om jeg finner igjen de samme brillene.

Og betjeningen er underholdene. De har mange ganger sin bestemte oppfatning av hva som passer nettopp meg. For det meste ser det ut som om det er deres egen personlige mening. Jeg trodde kanskje at det fantes visse maler man gikk utfra, men det gjør det visst ikke. Og selvsagt er det mange som synes at nettopp de brillene eller typen brille som jeg har på meg akkurat der og da er et utmerket kjøp. Uansett, det er et mylder av briller og brillemerker og det er ikke lett å velge.

Selv ønsket jeg meg noe ala Mad Men. Jada, jeg har nettopp sett serien. Jeg er sikkert påvirket. Men det skal sies at jeg alltid har likt sekstitallet. Jeg fant omsider ett par som jeg likte. To, for å være ærlig. Litt rektangulære og med markant svart ramme. Min kone derimot, var av en litt annen oppfatning. Jeg fikk lov til å gå rundt og sjekke briller, men når jeg etter noen dager hadde sirklet meg inn til noe som kunne ende med kjøp, da var hun med. Og det er jo greit å få en ”second opinion”. For hun sier sin mening og er sikkert mer ærlig enn betjeningen. Men koner kan også ha sin agenda. De skal ikke selge brillene, men de kan påvirke kjøpet, til noe de selv liker.

Uansett. Min kone likte ikke mine Mad Men briller. Jeg var litt i tvil selv. Eller rettere sagt. Jeg ble litt i tvil. Omsider hadde vi 4 par briller. To, fra en forhandler, og to fra en annen. Men det er ikke lett å ta dem på seg og se på seg selv. Så ta på seg neste par og studere seg selv i speilet. Jeg føler liksom ikke at jeg kommer noen vei. Og det hjelper heller ikke så mye å se på seg selv i speilet hjemme heller. Men her kom min kone på en glup ide. Vi tok brillene med hjem. Deretter fotograferte hun meg med de forskjellige brillene på. Så kunne jeg i ro og mak sette meg foran pc’n og se på meg selv på en helt annen måte og vurdere hvilke briller som passet. Og det er jo ingen sak å få frem de fire bildene samtidig. Det ble ikke Mad Men briller. Min kone hadde rett. Og jeg er fornøyd med kjøpet.

Tidligere: Jeg må bare ha briller!

Jeg må bare ha briller!

Hvorfor er det,  at man vet man trenger noe, men man klarer aldri å kjøpe det eller ordne det. Jeg vet jeg trenger briller. Men å gjøre noe med det? Neida! Helt utrolig. Det kan umulig bare være jeg som er sløv.

Når jeg gikk på gymnaset tok jeg buss. Det er lenge siden. Både gymnaset og sist jeg tok buss. Men hjemover var det et mylder av busser. Og såfremt jeg ikke gikk på bussen fra utgangspunktet i byen, måtte man jo praie rett buss. Ut med hånda eller annen gestikulasjon. Men alle de andre rakk ut handa mye før jeg gjorde det. Jeg hadde på det tidspunktet såvidt oppdaget at det kom en buss. Men hvilket nummer det stod på den? Da måtte den adskillig nærmere. Det var vel da jeg oppdaget at briller kunne være tingen. Men så kom man ikke inn på befalsskolen med så dårlig syn. Jeg tror jeg gikk til 5 forskjellige leger med oppdiktede historier. Bare for å skue mot tavla med små bokstaver. Lærte meg den linjen som trengtes. Kunne bokstavene forlengs og baklengs. Dermed ble det utskrevet sersjantkurs og briller utsatt på ubestemt tid.

Senere så kjøpte jeg briller. Det var et ork å huske på disse brillene. Så gikk den ene armen av. Reparerte jeg dem? Hm... nei. Armen forsvant og jeg brukte dem slik de var. Jeg var i dyrehagen i San Diego ved en anledning. Det var glovarmt. Jeg  var svett. Og brillene satt aldri i balanse. De var alltid på skakke. Kjøpe ny arm? Nei. Slutte å bruke briller? Ja.

Men de siste, hm... 10-20 årene har jeg følt et sterk behov for briller. Jeg merker det når jeg kjører på plasser jeg ikke har vært før. Det er kanskje ikke så vanskelig å følge E6’n, men når man skal av og finne en eller annen gate, eller en avkjøring fra motorveien eller noe i den dur, da kan du være sikker på at det er en som forbanner seg på at han ikke har briller.

Nå har jeg nettopp vært ned mot Mjøsa. Der min mentor bedrift holder til. For bacheloroppgaven min. Alt gikk fint frem til Oppdal. Men jeg kjørte ikke hjemmefra før det var sent og nå traff jeg både snø og is og storm. Fylte bensin, og der så jeg et skilt angående kjøreforhold over Dovrefjell. Jeg klarte ikke helt å få med meg om det var stengt eller ikke på fjellet, men jeg så noe grønt, og grønt er vel et klar signal. Ikke lenge etterpå stoppet jeg på en busslomme. Håpet inderlig at det skulle komme en trailer eller stor lastebil. Noe som ikke kjørte så altfor for fort og noe som hadde stoooore røde baklys. For den ville jeg følge over fjellet. Men så heldig var jeg ikke. Og jeg ventet lenge.

Noen steder var det speilblankt. Andre plasser hadde vinden ordnet med snøfonner. Og så var det sporete vei andre plasser. Det var helt forferdelig. Det behøver selvsagt ikke bare være synet. Det kan godt være at jeg har blitt litt pysete med årene. Det var jo over Dovrefjell man hadde ”fri fartsgrense” i yngre dager. Fra der det stod skilt til Driva og frem til nedoverbakken mot Dombås. En gang stod det i Adresseavisen, ”Gud hadde sin hånd imellom” eller noe i den dur. Da hadde jeg visst klampen litt for mye i bånn, og at vi overlevde de rundkastene skjønner jeg fremdeles ikke. Nå er det motsatt. Men over fjellet sliter jeg denne gangen. Det er så glatt at noen ganger tviler jeg på om jeg kommer meg oppover noen av bakkene. Andre ganger kvier jeg meg for at bilen sklir av veien på vei ned. Og jeg ser ikke langt foran meg. Og det er forbannet mørkt. Og det er ikke en bil i sikte. Hverken den ene eller andre veien. Og det kom ingen heller. Tror aldri jeg har brukt så lang tid over fjellet. BRILLER for faen. Nå er det slutt med å si at det blir lenge til neste gang man skal ut å kjøre langt, eller på natten, eller, eller, og, og.  Jeg skal ha briller på nyåret. Jeg har innsett at jeg faktisk trenger briller. Det er jo positivt.

Eksamen etter nattvakt er ikke å anbefale

Jeg skulle aldri ha søkt om permisjon for å avlegge eksamen. Jeg skulle ha skjønt at slikt er en risikosport. Og uansett om jeg kan skylde på meg selv denne gangen, så vet jeg av erfaring at det er ren og skjær gambling. Jeg skulle selvsagt ha tatt meg en fridag. Ikke sant? Klemt fingrene litt rundt nesen og vært bare sååå forkjølet.

Men jeg får meg faen ikke til å gjøre det. Min nattvaktskollega er en "ubesatt stilling", så det ville ikke gått utover noen. Problemet er at "det er bare ikke meg". Ikke får jeg meg til å ta en liten høneblund på jobb heller. Lene meg godt tilbake i stresslessen og sette på vekking på mobiltelefonen hver halvtime. Hvem ville visst? Ingen.

Alt jeg kunne ønske meg var en rolig nattvakt, men mitt ønske ble ikke oppfyllt. Det ble en rimelig aktiv nattvakt sammen med mine demente brukere. Det var som om hele gjengen hadde tatt seg noen "uppers". Vel. La meg si det slik. Det er ikke brukernes skyld at jeg har eksamen etter nattvakten. De skal få den omsorgen de har krav på uansett. Og når det først blir en urolig natt så får man bare ta det med et smil. Slik er det bare.

Jeg kom meg til eksamen. Dessverre klarte jeg ikke å konsentrere meg. Jeg var trøtt, utslitt, sulten, og fremdeles rimelig irritert over at permisjonssøknaden ikke gikk i orden. Jeg klarte rett og slett ikke å sette sammen setninger til noe konstruktivt. Faget heter Entreprenørskap. Hvem skulle tro at 25% av eksamen gikk på Maslows behovspyramide og McGregors teori X og Y. Det er ikke psykologi grunnfag jeg tar. Det kom som en overraskelse. Men det var faktisk pensum, og det var satt opp som spørsmål i 2006, men som en skikkelig outsider. Her måtte jeg virkelig tenke. Det er jo egentlig så lett, og noe jeg har vært innom innen flere fag. Men som tittelen sier. Eksamen etter nattvakt er ikke å anbefale.

Entreprenørskap er et typisk lesefag. For meg betyr det en A eller B som karakter. Dette kan fort bli en C.

Jeg har allerede fått karakteren. Jeg fikk en C. Det var 1A, 1B, 3C og 3E. Det blir vel midt på treet. Akkurat nå sitter jeg og tenker at dette må jeg bare ta opp. Jeg kan gjerne få en C på et av fagene jeg ikke skjønner bæra av, men dette? Ikke faen om jeg skal utsette meg for dette en gang til.

Permisjonssøknadene for eksamen er avslått

To uker av min kommunale 5 ukers ferie brukes enten til eksamensforberedelser eller til selve eksamensuken. Slik har jeg holdt det gående i flere år. En av årsakene er at høgskolen med sitt fjernundervisningsopplegg vil spre pensumsleksjonene utover semesteret. Kanskje gir det en bedre forståelse av innholdet når litteraturen leses over tid og det er en uke eller to mellom de praktiske oppgavene. Men det er en grunn til at de fleste av oss velger denne formen for undervisning. De siste leksjoner er vel tett opp mot eksamen.

I fjor tok jeg ferien rett i eksamensperioden. I år tenkte jeg å gjøre det motsatt. Jeg trengte de to ukene til lesing. Et av fagene er "Programmering i java" og alt som heter programmering trenger ikke like lett inn i en 46 år gammel hjerne. Eller for å si det på en mindre diplomatisk måte. Matematikk og programmering er fag jeg har lite talent for. Og når man er en fjernundervisningsstudent så er det dessverre ingen mulighet å rekke opp hånden å si at; "dette skjønner jeg ikke".

Jeg skjønner (uansett om jeg ikke har lyst til å skjønne) at det er uaktuellt å søke om de to lesedagene man kan få før eksamen. Mine fag er ikke helseorienterte. Men selve eksamensdagen? Jeg leverer en søknad som jeg alltid gjør, og går ut i en ferie full av lesing, matematikk og programmering. Når jeg kommer tilbake er permisjonssøknadene avslått. Og det er selvsagt min egen skyld. Jeg har søkt permisjon med lønn. Det var ikke meningen. Jeg skulle selvsagt ha søkt permisjon uten lønn. Men søknadsarket var en kopi av en kopi av en kopi. Det var såvidt jeg i ettertid så at det var en rubrikk for dette valget.

Min feil. Men... kunne ikke soneleder, som vet at vi går gjennom dette to ganger pr. år, ha sendt meg en melding om;

"Hei. Jeg ser at du har krysset av for lønn. Mente du ikke uten lønn?
"Hei. Du får permisjon, men uten lønn."
"Jeg tok meg den friheten å krysse av for uten lønn. Det er det du mente ikke sant?

Jeg kommer tilbake fra ferie for å finne permisjonssøknadene avslått. Det er altfor kort tid til å forhøre seg om noen kunne tenkt seg å bytte vakter. Jeg ringer sjefen, men det er ikke mye hjelp å få der. Hun følger jo bare reglementet.

Jeg sitter på nattvakt og irriterer meg grønn. Og sender en sms.

"Har jeg ville fått permisjon om jeg hadde søkt permisjon uten lønn?"
"Uten lønn ja."
"Jeg skjønner det, men hadde jeg da ville fått permisjon?"
"Såfremt sonen kan skaffe vikarer."

Ikke lett å presse soneleder kl. 23.00 om natten. Men jeg får ikke bekreftet om jeg har rett til permisjon under selve eksamen. De har jo ingen problemer med å skaffe vikarer rett fra "gata" når min makker det siste året har vært en ubesatt stilling. Men slik er regelverket.

Min feil? Ja. Men når nyåret kommer og jeg vet hvilke dager neste års eksamener er på, skal jeg søke permisjon uten lønn gjennom forbundet. Med 4.500 kroner pr. fag, så vil jeg gjerne være sikret at jeg får fri eksamensdagen. Å gå rett fra nattvakt til eksamen ser jeg mørkt på.

Høgskolen og pensumslitteratur 1

Nesten samtlige fag som takes av nettstudenter er laget slik at de inneholder 12 leksjoner som deles ut gjennom semesteret. Noen ganger er det skremmende nok hele pensum. Andre ganger kan det være utfyllende til pensum. Leksjonene blir lagt ut på fagets hjemmeside en gang i uken. Jeg tolker det dithen at høgskolen har funnet ut at dette gir best resultat ved at man konstant må arbeide i faget. Likevel vil jeg pirke litt i dette. For det er en grunn til at de fleste er nettstudenter. Vi jobber, har familie, er på  reiser i forhold til jobben, turnusarbeid og listen kunne fortsatt. Hvorfor kan vi ikke få alt materialet ved skolestart? Så får vi i hvertfall lest på leksjonene når vi har tid? Vi betaler tross alt 4500 kroner for et fag på 6 studiepoeng. Det blir 22.500 kroner på ett semester det.

Så har vi irritasjonsmomentet. Alle disse 12 leksjonene kommer med øvinger, og et minimum av 8 øvinger må besvares og godkjennes for å kunne gå opp til eksamen. De trenger ikke å gjøres sammenhengende. Du kan godt bestemme deg for å droppe øvingen som går til leksjon 3 og heller gjøre unna øvingen som hører til leksjon 9 eller 10, såfremt sluttresultatet er det samme. 8 godkjente øvinger av 12 mulige.

Jeg har nettopp avlagt eksamen i faget "Nettverkssikkerhet". 6 studiepoeng blir det, for jeg regner med at jeg står. Har ingen anelse om hva jeg kan forvente meg i karakter, for jeg bommet litt på noen spørsmål. Ikke det at jeg ikke hadde lest leksjonen, men jeg hadde ikke fått løsningen til øvingsoppgaven som omhandlet emnet. Hvorfor? Fordi jeg ikke hadde levert den øvingen til godkjenning. Hvorfor? Jeg klarte ikke å finne det jeg mente var et riktig svar og jeg klarte ikke å gjennomføre den praktiske biten.

Fra høgskolens side skjønner jeg argumentasjonen om at løsningsheftet skal være en gullerot for å gjøre alle øvinger. Men skjønner de min? Jeg trenger løsningsheftet for nettopp den øvingen fikk jeg ikke til. Og er ikke løsningsheftet en del av pensumslitteraturen? Hvis ikke, så burde den bli det. For jeg betaler 4.500 kroner for faget.

Canal Digital og kabelbrudd x 4

Jeg er målløs. Eller på godt engelsk, "I am flabbergasted". I går ringte jeg Canal Digital om kabelbrudd. Og i dag sender de en tekniker. En tekniker! Fra Canal Digital altså! Fra selve selskapet. Jeg trodde nesten de var en slik CIA organisasjon slik som de smyger seg rundt uten å bli sett. Men jeg så han. I levende live. Ok. Jeg må være ærlig. Jeg så han ikke. Men min kone så han. Da hun luftet hunden. Han var selvsagt ikke i nærheten av huset. Hun møtte han borti gaten. Antageligvis der kabelbruddet er. Men han har vært i gaten. I vår gate, og det er jo noe. Dagen etter kabelbruddet. Jøss.

Dette er kabelbrudd nummer 3 på kort tid. Så det skulle vel egentlig ikke mangle. De skal ta av 400 kroner på neste måneds regning. Det er jo noe. De har virkelig slått på stortrommen. For jeg har jo både kabel TV, bredbåndstelefoni og internett med en lynende kjapp hastighet hos Canal Digital. Jeg ringte faktisk avisen, men siden jeg er alene om å være isolert denne gangen, så er det strengt tatt ingen nyhet. Men jeg lar meg ikke stoppe av den grunn. De skal jo asfaltere gaten snart. Jeg ringte til firmaet som er hyret for asfalteringen og vegarbeidet. De vil jo ikke ha gaten gravd opp av Canal Digital noen dager etter at asfalten er lagt. Han skulle ringe Canal Digital han. Og der har vi grunnen til teknikeren dukket opp. Det hjelper liksom ikke at selve kunden som betaler for tjenesten syter og klager. Og når jeg nevner til support at gaten skal asfalteres, så går det nok ikke lenger enn til support.

Jeg er fjernundervisningsstudent ved høgskolen. Innen drift av nettverk. Jeg får oppgaver tilsendt. Jeg skal sende svar tilbake. Og mange av oppgavene krever at internet fungerer. Fagene koster en formue og for en lavtlønnet hjelpepleier som meg så tar det en laaang tid å kjøpe et fag. Så når jeg blir en to-tre uker og mer til uten nett, så henger jeg langt etter skolemessig. Det betyr noe.

Men før jeg avslutter min tirade mot Canal Digital, så må jeg bare si det som det er. Jeg er målløs. Flabbergasted. For en halvtime etter at teknikeren forsvant, så forsvant også internett. Som tittelen sier, kabelbrudd x 4. Jeg ringer support. Men de kan jo ikke komme i dag. Og så har vi lørdag og søndag... og så må vi ikke glemme at de har to dager før de behøver å reagere. Hmm.....¤%#&!!

Jeg er ikke alene om å ha problemer med Canal Digital, og konkurrerende selskaper er sikkert ikke hverken bedre eller dårligere. Jeg skjønner at det er køsystem. Men når det er samme feil som gjentar seg 4 ganger, så bør ventetiden være noe kortere.

Canal Digital og kabelbrudd x 3

I mine yngre dager var sort-hvitt filmer "tingen". I hvertfall for meg. Alt fra 30 minutters såpeopera med Ralph Kramden i "The Honeymooners" til timelange "The Twilight Zone". Spillefilmer slukte jeg rått og var helt i ekstase når jeg fikk engelsk middelalder med onde konger, modige riddere og sverdkamp inn i stua. Jeg tror jeg var litt for ung til å beundre prinsessens pupper nevneverdig. Men en ting husker jeg godt. Og det var proklamasjonen; "The king is dead, long live the king".

Jeg har min egen, som definitivt burde bli tatt i bruk. Den er ikke helt lik, men den duger til formålet. "Canal Digital is dead, long live Canal Digital". Det skulle vel kanskje vært motsatt, men hadde den engelske kongefamilien holdt på i samme tempo, ville de vært en utdødd rase i løpet av noen måneder. Dette er tredje gangen på kort tid. Det er mildt sagt... irriterende. Jeg ringte selvsagt supporten til Canal Digital.

"Kan du sjekke om dere får kontakt med modemet mitt?"
"Lyser det i modemet?
"Nei. Kan du sjekke om dere får kontakt med modemet mitt?
"Først må du nullstille modemet."
"Jeg har rapportert om dette tidligere. Det har vært kabelbrudd.."
"Kan du trekke ut støpselet til modemet ditt".
"Hvis du sjekker loggen.."
"Ta ut støpselet til ruteren din også du."
"%¤!!!#&"
"Heisann, du har visst ringt tidligere...ved flere anledninger...vi får ikke kontakt med modemet ditt."

Jeg angret litt etterpå. Det skal jo ikke gå utover support personalet, men det er ikke alltid like lett å kommunisere med dem. Hvis de sjekker loggen så kan det faktisk være en sammenheng mellom feil for noen dager siden og feil nå. Og med alle de gangene jeg har vært på telefonen med Canal Digital, så er jeg en ekspert på rutere og modem.

Jeg vet de ikke driver og legger kabler og slikt. Men hvordan er det med kompetansen hos firmaet de bruker? Jeg kan ikke bedømme, for jeg får jo aldri noe svar. Er det kabelbrudd på samme plass? Hvis det nå for tredje gang ikke lar seg gjøre å lappe sammen denne kabelen, går det an å skaffe tilveie en ny? Og det som irritererer meg mest, når det fremdeles er samme feil. Hvorfor må jeg vente så leeeenge før jeg får hjelp?

De lappet sammen kabelen for tredje gang.
Og jeg vet, "The king is dead, long live the king" kommer opprinnelig fra Frankrike.